Ole André Sivertsen er for mange kjent som programleder i Newton. Nå jobber han som forfatter, formidler og konseptutvikler. Ole har skrevet boka "Bakrus – en røff guide til dagen derpå", og boka "Fylla – fra vors til bakrus", som senere ble en serie på NRK. 

I denne artikkelen får du noen tips fra Ole som kan gjøre dagen derpå litt bedre. Men først: 

Hva skjer i kroppen vår når vi drikker alkohol?

For å forstå hvordan nervesystemet vårt påvirkes av alkohol må vi ned på cellenivå. Overføring fra en nervecelle til en annen kalles nevrotransmittere. Når det kommer til alkoholpåvirkning er det to nevrotransmittere som er av interesse: Glutamat og gamma-mino-smørsyre (GABA).

Nerveceller forbinder hverandre i det som kalles nevrale baner og kan sees på som strømledninger i en datamaskin. Men i motsetning til ledningene som må ha kontakt for å overføre strøm, berører ikke de enkelte nervecellene hverandre, men kommer tett sammen ved synapser. Signalene overføres fra den ene nervecellen til den andre ved å sende kjemiske beskjeder med nevrotransmittere i én retning over synapsen.

Nevrotransmitterne har ulik virkning på cellene – noen virker aktiverende på mottakercellen (som glutamat) – det vil si at det skal mindre til for at nervesignaler overføres. Andre virker reaktive eller dempende (GABA) og motvirker at signalet overføres.

Sagt på en annen måte: glutamat gir gass og GABA bremser. Når du drikker alkohol blir det produsert mindre glutamat og mer GABA. Resultatet er at det blir færre nervesignaler, som gjør at man blir “tregere”. 

Hjernen har ulik toleranse for denne effekten, og den delen av hjernen som tåler effekten minst er den som ligger rett bak pannelappen. Her ligger evnen til å analysere sosiale koder og konsekvensteking.

Kort sagt blir vi rett og slett litt mindre sosialt intelligente når vi er alkoholpåvirket. Dette er ikke nødvendigvis negativt. Lav promille gjør ofte at reaksjonene våre blir mer naturlig og ekte. Det er ikke uten grunn at alkohol kalles for et sosialt glidemiddel. 

Men etter hvert begynner alkoholen å påvirke motorikken og balansen. Vi begynner å snøvle og prate høyere. Følelsene våre holder derimot ut ganske lenge og derfor er vi mye mer følelsesorienterte når vi drikker alkohol.

Når vi har promille mister vi analytiske evner og blir dårligere til å regulere følelser som misunnelse, kjærlighet, glede og sinne. Dette gjør at man havner i situasjoner hvor man byr på noe man ellers ville holdt inne og krysser grenser man vanligvis ikke ville ha krysset.

Etter hvert blir følelsene våre også påvirket, og helt til slutt er det vi sitter igjen med primale instinkter som å spise, tisse, drite, være kåt. Da begynner vi å minne mer om dyr du ikke vil ha i stua.

Alkoholtoleranse

Som tidligere nevnt gjør jo alkoholen at det produseres mindre glutamat (gass) og mer GABA (brems). For å utligne alkoholens virkning produserer hjernen mer av det som gir gass, altså glutamat. Det betyr at man over tid kan ha lik promille og alkoholnivå i blodet, men at beruselsen avtar når hjernen produserer mer glutamat. Dette handler om toleransen man har for alkohol. Jo oftere du drikker alkohol, jo flinkere er hjernen din til å gjøre dette. 

Kroppsmasse vil også ha noe å si for hvor mye alkohol en tåler. En stor person vil gjerne tåle mer enn en mindre person.

Dagen derpå

Det er to ting som gjør deg fyllesyk. Det ene er den ruseffekten alkoholen gir når den påvirker nervesystemet ditt. Og så er det virkningen på resten av kroppen. 

Når alkoholrusen forsvinner sitter man igjen med et for høyt nivå av glutamat – som også gjør at du har sovet dårlig. Du blir sensitiv for alle slags sanseinntrykk, enten det er lys, lukt, lyd eller at folk babler, alt som irriterer deg. I tillegg er angstsenteret i hjernen overaktivt og balanseorganet påvirket.

Hvor dårlig du blir handler også om hva du har drukket og din egen toleranse for det. Når alkohol brytes ned i leveren dannes det et datterprodukt kalt acetaldehyd. Dette er et stoff som stresser lever og celler, men folk har ulike evne til å bryte det ned. De som ikke har en effektiv nedbrytning kan oppleve større ubehag – f.eks er dette utbredt i Asia hvor opptil 50% av etniske asiater får det som kalles "asian flushing" – som er allergilignende symptomer, rødfarge i huden, hodepine og kvalme. Dette er ikke like utbredt hos kaukasiere/etniske europeere, men folk kan ha symptomer i varierende grad.

Hvor raskt promillen din steg har også innvirkning på hvor dårlig du blir. 

“Champagne-effekten”

Bobler gjør at passasjen mellom magesekk og tarm åpnes, som igjen bringer alkoholen raskt til tarmsystemet hvor alkoholen tas opp. Det gjør at man får en rask promillestigning. Det samme skjer også dersom man drikker farris til rødvinen, drikker øl eller blander vodka med farris. 

Øl og vin er fin, eller?

Hvis du starter med øl og går over til vin, så er øl pluss vin fin. En forklaring på dette kan være at ølet går i tarmsystemet med en gang, og vinen lagres i magesekken og porsjoneres ut. Dermed har du ikke like sterk promillestigning. Men hvis gjør motsatt, at du begynner å fylle magen med 12 % vin, og deretter drikker noe med bobler, så går det rett ut i tarmen. 

Reparasjonspils?

Nettopp fordi hjernen har svart på alkoholresponsen med å bli overaktiv, så kan litt alkohol dagen derpå dempe aktiviteten, og gi en mykere "landing".  

Så lenge man er bevisst på at dette kan være et “rødt flagg” når det kommer til alkoholavengiget, og man har kontroll på det, så kan en reparasjonspils være et konstruktivt råd. 

Betennelsesdempende

Når alkohol brytes ned i kroppen dannes det nedbrytningsstoffer. Virkningen på nedbrytningsstoffene er at kroppen reagerer med å lage noe som minner om en betennelsesreaksjon. Derfor vil det å ta betennelsesdempende medisin som en ibux eller naproxen kunne hjelpe på fyllesyken.

Men husk!  Kombinasjonen alkohol og betennelsesdempende tabletter gjør at du er mer utsatt for magesår. Og dersom du gjør det for ofte kommer du antakeligvis til å få magesår. Derfor er ikke dette noe som anbefales å gjøre jevnlig.

Er du bekymret over egen eller andres alkoholbruk?

Sjekk ut 

https://www.helsenorge.no/alkohol/for-mye-alkohol/

for mer informasjon. 

Hele episoden med Ole André Sivertsen kan du høre her.